Hallo igjen, nå er det en stund siden sist, men det har vært mye farting og jobbing. Nå sitter jeg hjemme og svetter nesten bort. Det er 36 grader ute og vinden er veldig varm, så det føles ut som man får en hårføner mot seg når det blåser. Aldri opplevd det før...
Siden sist har jeg altså vært i Perth en tur. Det var et eventyr med flere høydare og noen dramatiske øyeblikk (føltes sånn da i hvertfall).
Perth er altså da en by som ligger på vestkysten av Australia, i staten som heter Western Australia. Det er 5 timer med fly dit, og 3 timer tidsforksjell. Altså veldig langt unna. Jeg ankom hotellet klokka ti på formiddagen, ganske trøtt og klar for å slappe av litt. Men rommet mitt var ikke klart før klokka to, så da måtte jeg bare levere fra meg bagasjen og finne på noe å gjøre... Først gikk jeg til pedikyr, som var sårt tiltrengt for mine føtter med masse død hud fra sommeren i Norge. Etter det spiste jeg litt lunsj og fikk våkna litt. Og siden jeg ikke hadde så masse penger å bruke, så fikk jeg jo selvfølgelig lyst til å shoppe litt! Sandaler stod høyt på lista, siden jeg nå hadde føtter til å gå med det. Og så ble det en kjole og en veske, som var på salg da... Når dette var overstått var det tid for å sjekke inn på hotellet så jeg rusla dit. På veien gikk jeg forbi et tre (se bilde) som det er masse av her i Sydney også, men som jeg ennå ikke hadde fått tatt et godt bilde av. Det er altså trær som blomstrer med MASSE masse blå blomster, uten at det har noe særlig med blader. Helt fantastisk nydelig syn.
Fint tre med blå blomster :)
På kvelden ble jeg henta av Nidhi, kona til Håkon og vi gikk ut og spiste middag og ble litt bedre kjent (vi hadde aldri møttes før). Så dro vi hjem til dem og Håkon kom hjem fra jobbreise. Han hadde kjøpt inn Australsk øl som jeg skulle smake på; en vond og en god. Håkon hadde akkurat begynt på en «Movember», som vil si å anlegge bart (moustache) i november for å fremme oppmerksomheten rundt testikkelkreft (jeg har etterpå observert at fenomenet har kommet til Norge også). Det er altså en hel haug gutter og menn som går rundt i november og ser ganske latterlige ut for en god sak :)
Nidhi, Håkon (med en tynn Movember) og meg :)
Vi dro en tur ut på byen, men alle var litt slitne så det blei ikke så seint.
'
På søndag ble jeg henta av Aud, niesa til Bernhard, tidlig på ettermiddagen, og vi dro en tur på sightseeing. Jeg fikk se Kings Park, som bland annet inneholder et område som er dedisert til falne soldater i alle de ulike krigene Australia har deltatt i opp gjennom årene. Her fikk vi også en veldig fin utsikt over CBD i Perth (sentrum).
Kings Park War Memorial
Kult tre
Aud og meg med Perth CBD og Swan River i bakgrunnen
Perth skyline, fra en park rett ved der Aud og co bor.
Jeff griller middag til oss. En kompis av han (som jeg ikke husker hva heter) var på besøk med kone og barn.
Kvelden ble tilbragt med Aud og hennes familie; Jeff (ektemann), Lauren (10 år) og Ellen (6.5 år). De skal flytte til Norge i begynnelsen av desember, og gleda seg veldig til det. Ellen lurte veldig på hvodan det var med denne snøen, og hvilken snø det var lettest å lage snømann med. Vi kom fram til at man ikke skal spise gul snø og at det ikke er kaldt å leke ute om vinteren i Norge hvis man bare har på seg bra klær (hun flytta til Australia da hun var baby, og har aldri sett ordentlig snø). Jeg glemte desverre å ta bilder av barna...
Det var veldig hyggelig å besøke både Håkon og Nidhi og Aud med familie. Absolutt to av høydepunktene med Australia :)
Så, på mandag kom grunnen til at vi faktisk reiste til Perth: Roadtrip ca 16 mil sørover for å besøke Simcoa, som er en silisiumfabrikk. Austalias eneste sådan. Den lå «in the middle of nowhere» som vi sier det på godt norsk.
Skiltet utefor Simcoa.
Vi fikk ikke lov til å ta bilder inne på verket, men det var i grunn ganske likt alle andre smelteverk jeg har vært på (ikke det at det sier dere noe men...).
Elena kjørte første etappe, som var til Simcoa og videre til Maragaret River, som er en nydelig liten by lenger sør (ca 26 mil fra Perth). Vi kjørte gjennom områder meg masse vingårder, og det hadde vært kult å stoppe for å smake hadde det ikke vært for at vi kjørte bil. Det var ganske drålig vær, så vi gjorde ikke så mye annet enn å se på en strand som hadde større bølger enn jeg noen gang har sett. Er sikker på at noen av de bølgene var 10-15 meter høye, og det var brenninger laaangt ute. Herlig syn, men velidg kaldt og blåsete vær. Her er noen bilder fra turen og stranda vi var på:
Relativt flatt landskap...
Eneste bakken vi så tror jeg...
Stien på vei til stranda
Masse masse bølger
Det er litt vanskelig å få med på bilder hvor spesielt dette stedet og synet var. Det var sånn at det kilte i magen fordi det var så voldsomt og mektig.
Så var det min tur til å kjøre...heeele veien hjem i ett strekk...
Tut og kjør, på feil side av veien og feil side i bilen...
Det gikk overraskende fint å kjøre på feil side, i begynnelsen i alle fall. Men da vi var ca halvveis så mista vi en avkjørsel og havna på ville veier. Det skulle i utgangspunktet gå greit, men det viste seg at vi kjørte rett inn i en storm. Det lyna så hele verden ble lyst opp (det er som sagt veldig flatt der, så når et lyn går fra den ene til den andre siden av hele himmelen foran deg, så er det ganske heftig...). Det øste ned med regn, og jeg måtte på et tidspunkt stoppe i nødstoppfila og vente til det gikk over. Det blåste så ille at den lille leiebilen vår ble rivi skikkelig tak i og jeg kunne ikke se veien, så vi stoppa for å puste litt og prøve å ikke frike ut. Det viste seg da også at adressen til AVIS (bilutleiefirma) i Perth var identisk med en adresse i en liten by ca 8 mil fra Perth sentrum. Så vi havna helt feil og måtte finne veien mot riktig adresse i Perth, i fortsatt øsende regn. Motorveien i Perth var et mareritt å navigere i, men til slutt kom vi oss fram, ca 2.5 timer seinere enn planlagt. Det var to letta jenter som stupte i seng uten middag eller noe. Vi var alt for traumatiserte til å orke mat rett og slett.
Jeg må jo si at jeg har fått øvd meg litt på venstrekjøring da, tror jeg kjørte minst 30 mil den dagen, med utfordringer på veien. Det er jo kjekt siden vi skal ture rundt i New Zealand i 3 uker med campingbil på feil side.
For å avslutte tar jeg med et veldig uklart bilde av en papegøye som jeg så på jobben her om dagen. Det var to stykker, skikkelig kule, men jeg fikk ikke noe bra bilde før de ble redde og fløy bort.
Papegøye på campus =D
Ellers så kan jeg jo nevne at jeg har endelig fått et lite gjennombrudd i forskninga mi. Jeg har funnet en måte å måle det jeg vil måle på, og har fått bra resultater. Nå holder jeg på og etterprøver mine egne målinger og skal prøve å finne ut litt grenseverdier og så videre. HURRA!
På onsdag (eller egentlig natt til torsdag) skal Viktoria, Courtenay, Samatha og jeg på Breaking Dawn premiere, det blir stor stas!
Kommer tilbake med mer når jeg har gjort noe spennede!
