Mari Down Under: Siste del av NZ-oppholdet

Hopper rett inn mot slutten av Maris forrige innlegg, til the Catlins, naturområdet mellom Invercargill og Balclutha på sørøstspissen av landet. Dette er et vakkert og øde natur- og kulturlandskap med skogkledte åssider, idylliske beitemarker og dramatisk kystlinje. Vi kjørte fra Queenstown lørdag den 7. januar, og ankom Curio Bay Camping i the Catlins i 20-tida samme kveld. Denne bukta skilta med tre attraksjoner, 1) the Petrified Forest som er stokker og stubber som ble begravd av slam i jura-tiden og dermed blitt bevart for så å bli gravd frem av siste eoners istider, 2) Yellow-eyed penguin som hekker i åssidene og som hver kveld kommer inn fra havet for å ta seg av de unge, og 3) Hectors Dolphin som leker seg i bølgene nært land på stranda. Etter ett døgn hadde vi sett alle tre og reiste videre nordøstover til Kaka Point via Jacks Blowhole nær Owaka. Dette var vel knapt et blowhole, men en kul formasjon til tross. Deretter gikk ferden til Dunedin og Otago Peninsula. Der fikk vi blant annet se verdens eneste fastlandskoloni av albatross, og vi fikk snakka litt med den marine forskningsstasjonen som også har akvarium. Dunedin var igrunn ganske kul, byen var stor og moderne og naturen rundt var flott. Videre dro vi langs highway 1 til Oamaru og nok en campingplass. Siste dag og natt ble tilbragt på Banks Peninsula øst for Christchurch. Vi hadde vært på leit etter strandliv de siste dagene uten særlig hell verken med vær eller sted, men i Okains Bay traff vi blink og vi skulle gjerne vært der lengere. Sannsynligvis kraftig lobbyvirksomhet som gjør at denne stranda ikke er nevnt videre i Lonely Planet. Bilen skulle leveres ved flyplassen i Christchurch, og på veien dit fikk vi se litt av den jordskjelvråka byen. Alle veiene var oppsprukket (noe som merktes godt for de som satt bak i campingbilen) og det var byggeaktivitet overalt. På en pc på bilutleiestedet så vi at det hadde vært 7 skjelv til nå idag, største på nesten 3,5. Vi merka ingenting. Mari og jeg tok avskjed med resten av turfølge og satt oss på flyet til Auckland. Her tok vi inn på fancy hotell rett ved Skycity (den høyeste bygningen på den sørlige halvkule), før flyet gikk videre neste kveld. For øyeblikket sitter jeg på samme transithotell i Taipei som på veien ned, og har fått 8 timers god søvn. Om 3 timer går flyet videre til Amsterdam og til slutt Trondheim. Jeg er på god vei igjennom Lonely Planet NZ for andre gang og planlegger allerede neste tur - oppe i hodet mitt enn så lenge. Det har vært tre fantastiske uker, i et fantastisk land, og nå skal vi hjem til vårt egne fantastiske land. Hadde det bare vært litt mindre slaps.