Mari Down Under: Oppdatering! (julefeiring)

23.-30.12.2011

Nå er det en stund siden jeg har postet noe på bloggen. Heldigvis har medforfatter Irvin postet litt.

Nå sitter jeg bak i campervanen vår, et monster av en bil som er ganske interessant å kjøre på smale veier her i NZ.

Hittil på turen har vi vært tre dager på Great Barrier Island, som var ubeskrivelig vakkert. Jeg var målløs i tre dager, det var bare et paradis. Vi leide bil og var på roadtrip på julaften. Det var fire mil fra Tryphena, der vi bodde, til Port Fitzroy, som er den andre byen der båten stopper. Det tok ca 1.5 timer å kjøre dit, en vei. Vi fant en Strand som var evig lang med nydelig landskap rundt, og vi var der helt aleine (!). På den relativt store øya bor det ca 500 mennesker fast, mens det er mange kiwier (New Zealendere) som ferierer der. Innrykket av ferierende kiwier kom den dagen vi dro, så det var relativt øde mens vi var der, noe som passet oss utmerket. Julemiddagen var grillmat, og vi skålte med akevitt som både Irvin, Even og Ingrid hadde tatt med fra Norge.

Etter GBI dro vi tilbake til Auckland for å hente campervanen, og så la vi i vei. Først tok vi en kort tur nordover, men siden været ikke var passende for dykking og soling, dro vi heller sørover for å utforske underjordiske gruver/huler i et sted som het Waitomo Caves. Vi ble utstyrt med våtdrakt, hjelm med lykt og klatreutstyr. Det hele begynte med å rappellere 27 meter rett ned (ikke inntil vegg), og deretter ble vi tatt med inn i hula der det var glow worms, altså bittesmå ormer/larver som lyser i mørket. Det var tusenvis av de, og i mørket var det et ganske spesielt syn... Etter litt krangling gjennom bittesmå hull i veggene (jeg droppa det, blei litt for klaustrofobisk for min del) fikk vi rafte på store baderinger nedover elva i hula som vi hadde vassa i hele dagen. Det hele ble avsluttet med å klatre opp en ca 20 meter høy vegg, i våt våtdrakt..ikke det enkleste jeg har gjort. Det var en veldig spesiell opplevelse å få være med på dette, veldig morsom aktivitet som anbefales!

Etter gruvene dro vi sørover og mer inn i landet for å bestige Mt. Nagharoe, bedre kjent som Mt. Doom i Ringenes Herre-filmene. Uheldigvis var værvarselet regn, tåke og storm. Å gå helt opp på toppen (som egentlig er en detour fra den egentlige stien) var umulig. Vi ble anbefalt å droppe det om vi var i tvil, da det er snakk om en tur på 2 mil med stigning på ca 800 høydemeter. Ingrid og jeg beit i det sure eplet og fant ut at vi heller får gå den turen neste gang. Guttene tok utfordringa og la i vei. Ingrid og jeg gikk heller en liten rundtur på et par timer der vi fikk nydelig utsikt til "Mt. Doom" og til og med litt sol. Da vi var tilbake og hadde tenkt oss på butikken for å kjøpe middag til guttene til de var tilbake fikk vi en telefon om at de var nede. De gikk turen på 4 små timer... Så vi dro og henta dem og etter en velfortjent dusj fant vi ut at vi ville komme oss vekk fra stormen ( det blåste ganske heftig på dette tidspunktet ) og heller bevege oss sørover mot Wellington, der vi skal ta ferge til sørøya i morgen. Vi kjørte 12 halsbrekkende mil ned fra fjellet til en by som heter Wanganui, der vi overnattet. Nå er vi på altså på vei til hovedstaden for å ta oss over til sørøya for å feire nyttårsaften og utforske New Zealand videre.