Siste del av NZ-oppholdet

Hopper rett inn mot slutten av Maris forrige innlegg, til the Catlins, naturområdet mellom Invercargill og Balclutha på sørøstspissen av landet. Dette er et vakkert og øde natur- og kulturlandskap med skogkledte åssider, idylliske beitemarker og dramatisk kystlinje. Vi kjørte fra Queenstown lørdag den 7. januar, og ankom Curio Bay Camping i the Catlins i 20-tida samme kveld. Denne bukta skilta med tre attraksjoner, 1) the Petrified Forest som er stokker og stubber som ble begravd av slam i jura-tiden og dermed blitt bevart for så å bli gravd frem av siste eoners istider, 2) Yellow-eyed penguin som hekker i åssidene og som hver kveld kommer inn fra havet for å ta seg av de unge, og 3) Hectors Dolphin som leker seg i bølgene nært land på stranda. Etter ett døgn hadde vi sett alle tre og reiste videre nordøstover til Kaka Point via Jacks Blowhole nær Owaka. Dette var vel knapt et blowhole, men en kul formasjon til tross. Deretter gikk ferden til Dunedin og Otago Peninsula. Der fikk vi blant annet se verdens eneste fastlandskoloni av albatross, og vi fikk snakka litt med den marine forskningsstasjonen som også har akvarium. Dunedin var igrunn ganske kul, byen var stor og moderne og naturen rundt var flott. Videre dro vi langs highway 1 til Oamaru og nok en campingplass.  Siste dag og natt ble tilbragt på Banks Peninsula øst for Christchurch. Vi hadde vært på leit etter strandliv de siste dagene uten særlig hell verken med vær eller sted, men i Okains Bay traff vi blink og vi skulle gjerne vært der lengere. Sannsynligvis kraftig lobbyvirksomhet som gjør at denne stranda ikke er nevnt videre i Lonely Planet. Bilen skulle leveres ved flyplassen i Christchurch, og på veien dit fikk vi se litt av den jordskjelvråka byen. Alle veiene var oppsprukket (noe som merktes godt for de som satt bak i campingbilen) og det var byggeaktivitet overalt. På en pc på bilutleiestedet så vi at det hadde vært 7 skjelv til nå idag, største på nesten 3,5. Vi merka ingenting. Mari og jeg tok avskjed med resten av turfølge og satt oss på flyet til Auckland. Her tok vi inn på fancy hotell rett ved Skycity (den høyeste bygningen på den sørlige halvkule), før flyet gikk videre neste kveld. For øyeblikket sitter jeg på samme transithotell i Taipei som på veien ned, og har fått 8 timers god søvn. Om 3 timer går flyet videre til Amsterdam og til slutt Trondheim. Jeg er på god vei igjennom Lonely Planet NZ for andre gang og planlegger allerede neste tur - oppe i hodet mitt enn så lenge. Det har vært tre fantastiske uker, i et fantastisk land, og nå skal vi hjem til vårt egne fantastiske land. Hadde det bare vært litt mindre slaps.

Pingvin og campingvogna vår på toppen.

Stranda hvor delfinene lekte blandt surferne.

 

Mye av disse.

Landskap.

Landskap 2. 

Jacks Blowhole.

Jacks Blowhole.

Uklart bilde av kongealbatross.

Even gjorde en god jobb synes jeg. Moeraki Boulders.

Boulder-plank.

Utsikt til Okains Bay på Banks Peninsula.

Her var både Triton med tarekofte...

... og andre gallionsfigurer.

Og vår favoritt leskedrikk.

Aktiviteter, adrenalin og albatross, mm

Her er en liten oppdatering om årets hendelser, litt kort og konsist grunnet dårlig tid og litt dårlig form.

Turen med bilferge over til sørøya blei litt mer spennede enn planlagt da det var storm og ca 1000 meter store bølger, men ingen spydde, selv om det var nærme på. Vi fikk sett albatrosser som leika med bølgene foran båten da :)

Nyttårshelga ble tilbragt i nasjonalparken Abel Tasman helt nord på sørøya, med grilling, turer i regnskog og kajakk. Taxibåten vi tok for å komme oss rundt måtte bli kjørt ut i vannet med traktor pga 4.5 m forskjell på tidevannet i et meget langgrunt område.

Etter tre dagers nyttårsfeiring kjørte vi langs vestkysten og hadde freedom camping på en 2 mil lang strand. Ikke feil. Vi fikk også sett på «Pancake rocks» og drukket opp resten av champisen som var igjen etter nyttårsaften.

Videre gikk turen til Wanaka; vi fikk en en spektakulær reise dit med til tider en følelse av å være i Setesdalen i Norge. Isbreer og Mt.Cook (høyeste fjellet i NZ, 3754 moh) fikk vi også sett.

Queenstown var en herlig liten by midt oppi fjellheimen. Der var det mange fristende aktiviteter. Første dag ble tilbragt i sola på en pub. Dagen etter tok Irvin og jeg «Nevis Swing», som er en enorm huske. Det vi ikke visste var at de første 70 meterne, som var i fritt fall, forgikk framover med hodet nesten først. Vi skreik på oss luftveisinfeksjon begge to. FOR et adrenalin kick. Det var sinnsykt gøy!! Etter det dro vi på spa og skreiv blogg (den forrige som ble lagt ut...). Vi hadde fortsatt ikke fått nok spenning, så vi fant ut at å rafte ned en elv, uten båt, var en god idé. White water sledging var moro, slitsomt og litt skummelt.

Etter Queenstown dro vi til the Catlins, som er en perle av et område sørøst på sørøya. Vi fikk se delfiner og pingviner og vakkert landskap.

Videre gikk turen til Otago Peninsula, rett utenfor Dunedin, der vi var og så på verdens eneste albatrossbestand som hekker på fastlandet. Fine skapninger. 

Nå er vi på vei til Christchurch, der det visstnok er ca 20 jordskjelv i døgnet. Kan bli spennede... Derfra skal Irvin og jeg fly til Auckland og så videre hjemover. Ingrid reiser til India for å møte sin kjære og reise rundt i Asia i 6 måneder. Even reiser hjem til Norge litt etter oss, men ankommer nesten samtidig. Vi har en litt merlig reiserute...

Jeg må si at akkurat nå er jeg veldig ambivalent; jeg elsker sommer sol og varme og å gjøre gøye ting, men jeg har veldig masse hjemlengsel, og gleder meg enormt til å komme hjem til leiligheten og hverdagslivet. Tror det blir en stor overgang å komme til vinter når jeg har hatt sommer i snart 8 måneder...  Anyways, om tre dager reiser vi hjemover, og det blir sikkert digg :)

 

Gutta lager grillmiddag

 

Båtene kjøres ut i vannet med traktor, med folk ombord

 

Split apple rock

 

Ut på tur i nasjonalparken =)

 

Even og Ingrid på vei over en hengebro som var ganske skummel å gå over

 

Å hei hvor det går

 

Gutta fant et naturlig basseng i elva og tok seg et forfriskende bad. 

 

Etter turen var det fortsatt litt sol så vi la oss til på ei strand, Irvin måtte selvfølgelig lage seg skikkelig solseng

 

Vi leiker ikke "tanning" her altså.

 

Happy new year! :)

 

Andre dagen i det nye året stod kajakk for tur. Jeg synes ikke det var så gøy, var litt for mye bølger. Men artig å ha prøvd!

 

Even og Irvin har nerda seg mye på turen med alle de rare fuglene og andre rariteter som finnes her. Dette er et klassisk eksempel.

 

Fiiine blomster på campingen i Abel Tasman!

 

Nyttårsfeiringa på Old McDonalds Farm er over, takk for denne gang.

 

Ett bilde til av traktorbåter, vi synes dette var rasende festelig.

 

Irvin er sjåfør.

 

Even skulle bare posere litt med de fine store bølgene

 

Chill med cider på stranda, den 2 mil lange stranda...

 

Campingturister...

 

Gutta leika i bølgene og koste seg stort. Tror de var ca 12 år igjen der en halvtime.

 

Så jo litt gøy ut også da

 

De vant over bølgene og feira med rester etter nyttårsaften.

 

Pancake rocks

 

Franz Josef Glacier

 

Høyt fjell, litt uvisst hvilket, var mange av de på den turen

 

Pils i sola i Queenstown

 

Iiiik, skal vi ut dit?

 

Hva er det vi driver med??

 

"Nice big happy smile"

 

Tjohei, magesug

 

I fritt fall...

 

Klare for rafting uten båt, såkalt sledging.

 

Tut og kjør, her kommer vi

 

Meg og Irvin uti den fossende elva

Oppdatering! (julefeiring)

23.-30.12.2011

Nå er det en stund siden jeg har postet noe på bloggen. Heldigvis har medforfatter Irvin postet litt.

Nå sitter jeg bak i campervanen vår, et monster av en bil som er ganske interessant å kjøre på smale veier her i NZ.

Hittil på turen har vi vært tre dager på Great Barrier Island, som var ubeskrivelig vakkert. Jeg var målløs i tre dager, det var bare et paradis. Vi leide bil og var på roadtrip på julaften. Det var fire mil fra Tryphena, der vi bodde, til Port Fitzroy, som er den andre byen der båten stopper. Det tok ca 1.5 timer å kjøre dit, en vei. Vi fant en Strand som var evig lang med nydelig landskap rundt, og vi var der helt aleine (!). På den relativt store øya bor det ca 500 mennesker fast, mens det er mange kiwier (New Zealendere) som ferierer der. Innrykket av ferierende kiwier kom den dagen vi dro, så det var relativt øde mens vi var der, noe som passet oss utmerket. Julemiddagen var grillmat, og vi skålte med akevitt som både Irvin, Even og Ingrid hadde tatt med fra Norge.

Etter GBI dro vi tilbake til Auckland for å hente campervanen, og så la vi i vei. Først tok vi en kort tur nordover, men siden været ikke var passende for dykking og soling, dro vi heller sørover for å utforske underjordiske gruver/huler i et sted som het Waitomo Caves. Vi ble utstyrt med våtdrakt, hjelm med lykt og klatreutstyr. Det hele begynte med å rappellere 27 meter rett ned (ikke inntil vegg), og deretter ble vi tatt med inn i hula der det var glow worms, altså bittesmå ormer/larver som lyser i mørket. Det var tusenvis av de, og i mørket var det et ganske spesielt syn... Etter litt krangling gjennom bittesmå hull i veggene (jeg droppa det, blei litt for klaustrofobisk for min del) fikk vi rafte på store baderinger nedover elva i hula som vi hadde vassa i hele dagen. Det hele ble avsluttet med å klatre opp en ca 20 meter høy vegg, i våt våtdrakt..ikke det enkleste jeg har gjort. Det var en veldig spesiell opplevelse å få være med på dette, veldig morsom aktivitet som anbefales!

Etter gruvene dro vi sørover og mer inn i landet for å bestige Mt. Nagharoe, bedre kjent som Mt. Doom i Ringenes Herre-filmene. Uheldigvis var værvarselet regn, tåke og storm. Å gå helt opp på toppen (som egentlig er en detour fra den egentlige stien) var umulig. Vi ble anbefalt å droppe det om vi var i tvil, da det er snakk om en tur på 2 mil med stigning på ca 800 høydemeter. Ingrid og jeg beit i det sure eplet og fant ut at vi heller får gå den turen neste gang. Guttene tok utfordringa og la i vei. Ingrid og jeg gikk heller en liten rundtur på et par timer der vi fikk nydelig utsikt til "Mt. Doom" og til og med litt sol. Da vi var tilbake og hadde tenkt oss på butikken for å kjøpe middag til guttene til de var tilbake fikk vi en telefon om at de var nede. De gikk turen på 4 små timer... Så vi dro og henta dem og etter en velfortjent dusj fant vi ut at vi ville komme oss vekk fra stormen ( det blåste ganske heftig på dette tidspunktet ) og heller bevege oss sørover mot Wellington, der vi skal ta ferge til sørøya i morgen. Vi kjørte 12 halsbrekkende mil ned fra fjellet til en by som heter Wanganui, der vi overnattet. Nå er vi på altså på vei til hovedstaden for å ta oss over til sørøya for å feire nyttårsaften og utforske New Zealand videre.

På vei ut til Great Barrier Island.

Delfiner i baugen.

 

Flipper.

Til kai i Tryphena.

Stranda vår.

Stranda på vei til butikken.

 

Nærbutikken.

Terrassen på "The Boathouse"

Moro for unga.

Kveldskos.

 

...

Strandliv på julaften.

Øde strand.

 

Julelunsj.

Roadtrip med leiebil.

Utsikt over landskapet på Great Barrier Island.

Julemiddagen tilberedes.

Julemiddagen nytes.

Late dager.

...

Gjøk.

Utsikt til Claris m/strender.

2 mil lang strand...

... med deilig vann.

Solnedgang fra hytta.

 Tilbake i Auckland og på plass i campervan.

 

Første campingplass med strøm.

Mount Doom.

Rappellering ned et 27 meter dypt juv.

 Halvveis nede.

En av de trange passasjene i hula.